rollon.info - uavhengig supporterside

Fremdeles blant de store

I norsk fotballs historie vil året 1936 først og fremst bli husket for landslagets bronsemedalje under OL i Berlin (det mye omtalte "Bronselaget"). Rollonspilleren Øistein Pettersen var i landslagsdiskusjonen samme år (se Del 2). For klubbens del husker man best at laget igjen nådde til 3. runde i cupen. Denne gangen måtte Rollon reise til Oslo og spille mot Vålerengen. Her ble det tap 0-2. Vi nådde 3. runde etter å ha slått Hødd 4-0 i 1., og Clausenengen 2-0 i 2. runde. Av årets 20 kamper endte 9 med seier, 2 uavgjort og 9 med tap.

1937-sesongen skulle bli et nytt, stort Rollonår. Rollon ble overlegne vinnere av kretsmesterskapet. Av 14 kamper endte 12 med seier, en uavgjort og ett tap. Like viktig er det at Norgesserien ble startet opp dette året, det betydde spill på høyste nivå. Rollon ble nr. 2 i Norgesserien, distrikt VII, dette året. 

1938 gikk ikke over i historien som et stort Rollonår. Det var store vanskeligheter både treningsmessig og hva sportslig innsats angikk. I løpet av sesongen var hele 30 spillere innom A-laget. Kun 4 av årets 15 kamper endte med seier. Ved avslutningen av Norgesserien for 1937/38 endte Rollon på 3. plass. I cupen åpnet det bra med 3-1 over Molde i 1. runde, men i 2. runde ble det tap 0-1 for klubben "Seed", Oslo.

I 1939 virket det som om mange problemer var overvunnet, og det ble rapportert om en ny, gledelig oppsving, med mange habile spillere som satte fart og farge i laget. Igjen ble det stopp i 2. runde i cupen, etter å ha tapt 2-5 mot "Brage", Trondheim i en omkamp (første kamp endte 3-3). Av seriens 13 kamper endte 4 med seier, 4 uavgjort og 5 med tap. Det ble braknederlag både mot Kristiansund (2-9) og Brått, Molde (1-8).

I 1940 rakk Rollon å komme til 3. runde i cupen. Her ble det tap 0-2 for Aafk. Så kom okkupasjon og idrettstreik ...

1940-1945: Fotballen ligger død, det er idrettsstreik i Norge i protest mot okkupasjonen.

Også Rollon nektet samarbeid med de nazistiske myndighetene, og all aktivitet ble lagt ned. I stedet samlet medlemmene seg i "Selskapsklubben Varden", som i realiteten var en dekklubb for Rollon. Formålet var å holde klubben sammen på det sosiale plan. Likevel begynte enkelte å drive illegal idrett. Medlemmer av Rollon trente i hemmelighet sammen med andre, og det ble også arrangert uoffisielle kamper ute i distriktet.

I alt 14 Rollonmedlemmer ga sitt liv for Norge i løpet av krigsårene. Disse var: Sverre Barsten, Mandor Barsten, Per Revold Blindheim, Per Carlsen, Stein Dalebø, Helge Flatmark, Magnus Florvåg, Bjarne Henriksen, Oddvar Jansen, Sverre Olsen, Gunnar Øyen og Reidar Aakvik.

Vi sakser fra Rollons medlemsblad: "Vi tror bestemt å kunne hevde, at krigen satte en stopper på en rik utvikling for fotballutviklingen, kameratskapet blant spillerne var godt, og samspill og spillesystem var begynt å komme inn i bestemte former, samtidig som en stor skare av yngre var med å kjempet om en plass på laget da krigsskuddet falt, og fotballsko og –drakt ble byttet med hærens uniformer, hvorpå det fulgte fire-fem år hvor krigsinnsats ble guttenes arbeidsfelt."

Da fotballen kom igang igjen i 1945 var stammen fra førkrigslaget borte. Interessen var imidlertid på topp, og nye spillere sto klar til å overta. Men problemene var mange, spesielt utstyrsmessig var det vanskelig. En stund måtte treningene innstille pga. at klubben ikke hadde en eneste fotball! Første kamp ble spilt 3. juni, her ble Aafk slått 2-1. Etter overraskende god innsats denne sesongen kunne Rollon notere seg for enda et kretsmesterskap. Av 12 kamper endte 7 med seier, 1 uavgjort og 4 med tap.

Kretsmesterlaget 1945: Petter Muri, Olav Flytøren, Sverre Abelseth, Per Tolaas, John Tolaas, Otto Hansen, Per Lunden, Sverre Myklebust, Ingvald Vatne, Johan Aasen, Perry Jacobsen.

Sesongene 1946 og 1947 ble ganske labre resultatmessig. Begge år ble Rollon slått ut av cupen av Kristiansund i 2. runde. I 1947 møtte 60-70 mann frem til den første treningen på Nørve, et antall som ble kraftig redusert utover i sesongen, bl.a. pga. dårlige treningsforhold. Laget sto som nr. 4 i Norgesseriens 1. divisjon ved sesongslutt. I 1948 ble dansken Aage Randklev fra Silkeborg trener. Dessverre med liten sportslig suksess. Året huskes først og fremst for at Aksla stadion ble åpnet. Åpningskampen på det nye stadion var en cupkamp mellom Rollon og Aafk (vi tapte 0-1). Også 1949 ble et heller svakt fotballår for Rollon. Laget satte ny baklengsrekord på Aksla ved å tape 0-17 mot "Sportsklubb Wien" (som senere fikk selveste Puskas på laget - red.kom.). Ellers var en tur til Vesteraas årets begivenhet for spillerne.

Ikke før i 1950 kan vi peke på en ny, god Rollonårgang. Av 25 kamper endte 13 med seier, 3 uavgjort og 9 med tap, etterkrigstidens sterkeste til da. 32 spillere ble notert med A-kamper denne sesongen, bredden i stallen var god. Laget tok sin 2. aksje i vandrepokalen som var oppsatt av direktør Jangaard (den måtte vinnes 3 ganger før den var til odel og eie).

Året etter, i 1951, ble det imidlertid et nytt, sportslig tilbakeslag. Av 25 kamper endte bare 7 med seier, 4 uavgjort og 14 med tap. Noen lyspunkter kan likevel rapporteres. Vi sakser fra et kampreferat fra Molde Fotballklubb sine sider:

1952: Nedrykk fra Landsdelsserien (11 poeng etter 14 kamper, Hødd ble vinner), og Rollon måtte for første gang ned i en lavere divisjon. I cupen røk laget ut allerede i 1. runde, hvor det ble tap for Langevåg. 28 forskjellige spillere var innom A-laget dette året.

I 1953 lyktes Rollon å spille seg opp i landsdelsserien igjen. På 27 kamper ble det 8 seire, 8 uavgjort og 11 tap. 26 spillere ble notert med A-kamper denne sesongen. Igjen satte Langevåg Rollon ut av cupen, men nå i 2. runde (tap 1-6). Vi finner et kampreferat fra høsten 1953, på Molde Fotballklubb sine sider:

Året 1954 ble betegnet som mindre godt. Rollon scoret ikke mer enn 30 mål på 30 kamper denne sesongen. Av 14 kamper i Landsdelsserien ble kun 2 vunnet, mens 5 endte uavgjort. Uavgjort 3-3 mot distriktsmester Molde FK står i ettertid som beste resultat. 28 spillere står notert med A-kamper denne sesongen.

Den svake høstsesongen i 1954 gjorde at Rollon i 1955 rykket ned fra Landsdelsserien til 1. divisjon (sesongene gikk altså fra høst til vår, ikke som nå da vi følger kalenderåret – red.kom.). Fotballåret 1955 må likevel betegnes som bra. Av A-lagets 21 kamper endte 11 med seier, 3 uavgjort og 7 med tap. Etter høstkampene lå laget på 2. plass i 1. divisjon, med mulighet for igjen å rykke opp i Landsdelsserien.

Vi finner enda et kampreferat på Molde Fotballklubb sine sider: "Første hjemmekamp gikk 8.mai på Reknesbanen, og Rollon var motstander. Etter kampen var nedrykningsspøkelset kommet de blåhvite nærmere inn på livet. Rollon tok nemlig med seg begge poengene etter seier 1-0. Bare 300 tilskuere var møtt opp til første hjemmekamp."

I april 1956 møtte Rollon Molde FK i en treningskamp, dette kan vi lese på MFK sine sider:

"22.april var det klart for første test av laget som tok mål av seg til Hovedseriespill. Motstander i den første treningskampen var Rollon, og kampen gikk på Nørvebanen. Det ble 4-2 seier til Molde-laget, og Sunnmørsavisene var enige om at nå hadde MFK et virkelig godt lag. Det må sies at Rollon ledet både 1-0 og 2-1, men det kondisjonssterke Molde-laget ble for sterke på slutten. 600 tilskuere."

Rollon klarte i vårsesongen 1956 å spille seg opp igjen i Landsdelsserien, men høstkampene ga mange tap. Av årets 22 kamper ble det 9 seire, 2 uavgjort og 11 tap. Ørvar Tollås var Rollons store goalgetter dette året, hele 19 av Rollons 36 mål ble besørget av ham.

I 1957 klarte Rollon å beholde plassen i landsdelsserien, men det var ellers en dårlig sportslig sesong for klubben. 19-åringen Thor Steinar Holen blir toppscorer denne sesongen. Historiens største nederlag kom i bortekamp mot Molde. Kampreferat fra Molde Fotballklubb sine sider: "ROLLON KNUST I MOLDE. Utrolige 12-1 ble resultatet da Molde ydmyket Rollon i forsesongens siste seriekamp i Rosebyen 26.mai. MFK var alt avdelingsvinner, og Rollon var dømt til nedrykk." (samme år rykket Molde opp i 1. divisjon, tilsvarende våre dager Tippeliga – red.kom.).

1958-sesongen markerer på en måte slutten for et langt kapittel i Rollons historie. Etter en meget dårlig vårsesong bar det ned i 3. divisjon. Nå skulle Rollon befinne seg på et lavere nivå i mange år fremover. Pga. omrokkeringer av seriesystemet havnet klubben snart i 4. divisjon. Her befant Rollon seg helt til 1975!